Etter nærmest å ha ligget i dvale i hele sommer, blant annet på grunn av allergiplager, var det en Skiglad med litt sløve skøyter som i dag entret løpsarenaen etter først å ha gjort unna en times rulleskitur med Ali. Det var selvsagt klart på forhånd at det skulle gå alt annet enn fort, og farten var da også særdeles laber, uten at det la noen demper på gleden ved å være tilbake i SRM. Familien Karfjell mønstret 4 på strek, og to som heiagjeng sammen med svigers!

Selv om formen er skrall, er det alltid morsomt å være med på SRM! Det er jo også greit å løpe sakte, så blir det ikke så vanskelig å forbedre seg utover høsten:) Det hører med til historien at jeg løp et kontrollert løp uten å presse med nevneverdig, men hvor mye fortere jeg kunne løpt vites selvsagt ikke….

I morgen ruller sykle til jobben- aksjonen videre, og jeg håper det løsner litt etter hvert….