Korttidsfaste og prestasjon
Jeg har mange ganger, inspirert av Jonas Colting, fastet i 24 timer. I går var første gang jeg konkurrerte uten å ha spist på et døgn. Jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå, på tross av at jeg som vanlig under faste følte meg helt fin. Nå var det jo ikke en viktig konkurranse heller, SRM er jo et treningsløp, som passer utmerket for denne typen eksperiment.

Bedring i form
Det skulle vise seg å gå aldeles utmerket! Ikke at jeg på noen som helst måte løp fort, men det er det beste jeg har gjort etter den famøse sommerferien, hvor jeg gikk opp 7 kg(som vanlig). Tiden på 3 runder ble 41.15, noe som er en forbedring fra sist jeg løp på ca 30 sekunder. Nå er det selvsagt mulig at jeg hadde løpt fortere dersom glykogenlagrene hadde vært fulle, og ikke tomme, men det får vi aldri svar på…..

Kun vann og kaffe
Inntaket siste døgn hadde kun bestått av vann og fire kopper kaffe, hvorav den ene med en spiseskje kokosolje i. Denne type korttidsfaste skal være bra for helsa, blant annet fordi det øker produksjonen av veksthormon i hypofysen. Det er jo faktisk slik at vi har de samme genene som steinaldermenneske hadde, og de hadde jo ikke nødvendigvis tilgang på mat hver tredje time hele dagen….

Ikke nødvendig med fulle glykogenlagre
Dette er selvsagt ikke forskning, men jeg kan fastslå at for meg er det ikke nødvendig med fulle glykogenlagre for å prestere opp mot mitt beste nivå på en 10 kilometer… Kanskje ikke for andre heller?

#paleo #SRM #løping