20x30-ibdi2517

En sommer er over, men vi skal sees igjen, til neste år sang Kirsti Sparboe i sin tid. Så også med trisesongen 2016. Den er ugjenkallelig over, men vi skal sees igjen til neste år:) For mitt vedkommende ble det en sesong som kom sent i gang grunnet en skulder som ikke ville holde seg på plass, og som ble operert i slutten av april. Da jeg endelig kunne svømme igjen i midten av juni, hadde jeg ikke svømt på fem måneder.

Åpnet i Østfold
Østfold Tri olympisk ble dermed årets første for meg, og selv om det gikk litt tungt, endte det til slutt med 2.23, noe som var 5 minutter bedre enn i fjor. Bare det å være på start her var egentlig en ren bonus i forhold til forventet rekonvalesens etter operasjonen.

Challenge Norway ble min første 70.3. Det ble også en ganske så tung affære, særlig på løpingen med to ganger over Slottsfjellet. Kjente likevel at det var antydning til form på vei…

img_0715

Årets store og eneste mål kom 2. oktober; Ironman Barcelona. Målet var soleklart, jeg skulle under ti timer. Det gikk dessverre ikke, på tross av at jeg hadde en bra dag. Kom inn på 10.16. Måtte være fornøyd med det, var rett og slett ikke bedre. Her var jeg i form og presterte bra i alle tre disipliner. Det vil si svømming og sykling gikk veldig bra, mens løpingen igjen ble litt tung. De 16 minuttene som manglet på å nå målet burde jeg tatt på løpingen. Her har jeg en stor jobb å gjøre!

Konklusjon:
Sesongen har vært morsom og nesten så bra som målsatt. Er fornøyd, og ser et bra potensiale for forbedring frem mot neste sesong. Når vi skriver 11. juni 2017 skal jeg kjøre under ti timer i Challenge Venice, det er jeg helt sikker på …….. Tror jeg:)

Planleggingen av neste sesong er i gang, og så snart Norseman-trekningen er klar vil hele årsplanen min også være klar. Nå skal jeg se litt på hva som skal til for å nå neste års mål.