Vinteren ser ut til å utebli
Vanligvis går jeg en god del på ski på denne tiden av året, men med relativt begrenset med snø, selv mange steder i fjellet har det blitt mindre skigåing enn normalt. Nå skal det legges til at det ikke skyldes utelukkende lite snø, for det er skiføre i Uvdal hvor vi er nesten hver helg. Jeg har i tillegg blitt litt mindre interessert i ski etter hvert som jeg har blitt mer interessert i triatlon. Likevel må jeg innrømme at jeg savner de gode lange skiturene i praktfull natur med blåswix-føre og sol fra skyfri himmel. Dette er jo også særdeles bra grunntrening og det er skånsomt og fint for kropp og sjel. Spørsmålet er om det er positivt eller negativt for triatlon, løping og sykling?

Mer spesifikk trening
Lite skigåing fører til mer løping og sykling på en tid av året hvor det tidligere har vært ganske begrenset. Det er selvsagt bra med mer tri-spesifikk trening, men det er også økende sjanse for å pådra seg belastningsskader, eller rett og slett gå litt lei. Triatlon består som kjent av tre idretter, så treningen er selvsagt veldig variert uansett, men særlig løping kan gi litt slitasje. Selv om det er en mild vinter er det nok is på veiene til at jeg løper med piggsko, og de er gjerne litt mer belastende for beina enn vanlige løpesko.

Personlig er jeg litt avhengig av å gå en del på ski i løpet av vinteren, slik at en god del av mengdetreningen kan komme fra rolige, lange skiturer i fjell og mark. For meg er det mye mindre belastning å gå fire timer på ski, enn å løpe fire timer. Bør nok gjøre begge deler, men nå vil jeg snart gå litt på ski. Staking er jo tross alt sammenfallende bevegelse med armtak i crawl…

Konklusjon: For meg er det nok best for trisesongen at jeg har en aldri så liten skisesong også. Dette gjelder ganske sikkert ikke alle. Mange triatleter går jo ikke på ski i det hele tatt.

La det snø, la det snø, la de snø:)