Deilig med en bra økt på snø
I dag fikk jeg gått 27km på ski, det vil si jeg staket på skøyteski. Jeg har praktisk talt ikke gått på rulleski i sommer/høst(3-4 turer har det blitt), og langrenn har ikke blitt prioritert i den snøfattige vinteren vi har opplevd. Jeg har med andre ord ikke trent på staking. En skulle jo da trodd at det vil ga fortere med feste på skiene. Det som slo meg da jeg” jukket” rundt i Dagalifjell i dag var faktisk det motsatte! Det gikk ikke så sakte. På tross av at jeg følte at det sto omtrent stille i motbakkene tok jeg faktisk innpå skiløpere som så ut til å ha bra driv i diagonalgang! Det er ikke vanskelig å forstå at alle langløpere på  høyt nivå staker alt alltid, når det, uten spesialtrening, helt nede på mitt nivå går helt OK fremover!




Kan jeg rekke å bli sterk nok til Birken?
Jeg begynte selvsagt straks å leke med tanken på å stake Birken på blanke ski. Vil det holde med to-tre staketurer i uka frem mot Birken? Blir det for lite med en drøy måned med trening, og bare noen få ganger i uka? Bør jeg stikke fingeren i jorda og innse at det blir for tidlig i år, med tanke på alle høyde-meterene det er i Birken?

Jag hadde selvsagt klart å stake Birken i år, men at det vil gå fortere enn å gå med feste er vel heller tvilsomt. Sannsynligvis er det best å trappe opp skisatsingen igjen mot 2018, og stake alt alltid da.

Halvbirken derimot…
Det som derimot er helt sikkert er at Halvbirken egner seg særs godt for stakejukking, og der vil jeg etter alt å dømme bli å finne på strek med blanke ski og mot i brystet! Dette blir gøy! Nå har vi også fått skiføre på Solli i Asker, så da skal det la seg gjøre å stake et par kvelder i uka.

Det er mulig jeg også staker Vegglifjellrennet den 25. februar, men det får jeg komme tilbake til….