Author: Skiglad (page 2 of 85)

Snart frisk, men er det i tide?


Etter at antibiotikakuren ble sparket i gang på fredag har det endelig begynt å gå rett vei! Jeg er i klar bedring, og bronkitten er på vikende front. Nå er det bare å være litt tålmodig i noen dager til, så er jeg i full trening igjen. Spørsmålet er bare om jeg har  noe i Venezia å gjøre om 14 dager? Det begynner nok å helle i retning av at jeg ikke har noe der å gjøre, og at hele turen avlyses i stillhet. Vi kan selvsagt reise på en langhelg i Venezia bare for å kose oss, men da er det nok bedre å spare de pengene og sett alle kluter til i Ironman 70.3 i Haugesund første helgen i juli. Akkurat nå er jeg bare takknemlig for å være på bedringens vei, og jeg har så smått begynt å klø i beina etter å trene igjen.




Det er mulig jeg prøver meg på litt lett kjernestyrke i morgen kveld, men det blir i tilfelle vedlig lett…:)

Krankenhaus!


For å ta de gode nyhetene først; ryggen er OK, ribbeina er OK og formen er(var) i anmarsj. Det som derimot ikke er så gode nyheter er at jeg er helt fullstendig utslått av forkjølelse og ikke minst allergi. I skrivende stund, og med to og en halv uke til Challenge Venice, er det totalt uaktuelt å trene, og jeg er så godt som sengeliggende. Det verker i alle ledd + noen til…! Bronkitt er på plass, og hosten er direkte nydelig:)




Det eneste jeg kan gjøre er å være flink gutt og ta medisinene mine og krysse det som er av tær og fingre. Et lite skjær i sjøen med tanke på Venezia er jo at denne treningsuka omtrent er den viktigste i hele oppkjøringen! Det fine er at nå får jeg testet hvor viktig den egentlig er:) Det har jo skjedd meg før at mye har gått skeis i oppkjøringa, men selve løpet har blitt OK likevel.

Nå blir det soving til klokka 7 i morgen, istedet for svømming klokka 6. Ja ja, får prøve å slappe av da:)

Jeg er som alltid optimist!



Ja, det ser lysere ut:)


Langtur med snev av form
Dagens lange løpetur var av den oppløftende typen. Den typen hvor en tenker; ja, kanskje det er håp i hengende snøre? Det var også en meget ironman-spesifikk økt, med blytunge bein fra første steg, grunnet de siste dagers styrke og sykkeltrening. Det er jo unektelig litt godt å føle seg tung i beina, men likevel kjenne at det går helt greit å løpe i ca “Ironman-racepace”. Beina ble jo litt tyngre utover i økta, og etter 29 km var det godt å være hjemme. Det beste med dagens økt må sies å være at ryggen var helt fin hele veien:) Altså ikke antydning til vondt.




Langtur på terrengsykkel i morgen
06.30 i morgen tidlig skal det sykles MTB sammen med min gamle kompis Knugga. Jeg er oppnevnt som kjentmann i og med at jeg har bodd litt lenger i Asker en ham. Planen er å sykle i Vestmarka, men det er mulig at skiføre ødelegger litt… Vi gyver i alle fall løs i morgen tidlig så får vi se.

Holder ryggen seg smertefri i morgen er det bare å begynne på pakke for Venezia:)



Gøy å være med å teste ny svømmehall


Holmen Svømmehall åpen for svømmeklubben
Vi er så heldige at vi får være med å teste den splitter nye Holmen Svømmehall før den åpner for den gemene hop. Svømmeklubben har nemlig enerett på hallen fra nå og frem til offisiell åpning 25. juni. I dag var vår første trening der, og på tross av at den ikke er helt ferdig er det en aldeles praktfull hall vi har fått her i Asker! Brede fine baner, lik dybde hele veien og ikke minst freshe garderober. Ja, ikke at de var så voldsomt freshe akkurat nå i den avsluttende byggefasen, men de blir det så fort bygningsarbeiderene er klare, og det blir vasket:)

Det er bare å glede seg til tre ukentlige treninger her etterhvert. Foreløpig er det kun to økter her pr. uke, og en økt på Risenga. Risenga er jo også flott da.

Rygg og form i bedring
Jeg har vært lettere skrall en måneds tid, og ikke fått gjort det jeg hadde planlagt av trening. Ting er litt i bedring, og jeg håper fremdeles på å kjøre Challenge Venice om 4 uker. Det som i midlertid synes sikkert, er at nå må de harde og lange gode øktene settes i banken! Dersom det går nok en uke uten bra trening må jeg nok kaste inn håndkle i denne omgang. Jeg er optimist som vanlig, og tror på sub 10 i Venezia.

I morgen venter langtur løp, og den bør ryggen like!

Fin påske med mye trening

Vakkert med vinter, men nå er det på tide å si takk til Kong Vinter for denne gang:)

Jeg legger bak meg en påske med forholdsvis mange treningstimer, 17.5 for å være nøyaktig, men det er likevel en kropp som ikke er helt som den skal. Jeg har nemlig fått besøk av min gamle følgesvenn Mr. Prolaps. Ryggen krangler altså igjen, og det har vært en treningspåske for halv maskin. Jeg har kun fått gjennomført rolige og moderate økter, og altså ingen skikkelige hardøkter. Det er selvsagt ingen krise på det nåværende tidspunkt,  men ryggen bør finne seg “sjæl” relativt raskt dersom dette ikke skal få negative konsekvenser i Venezia, som nå bare er 7 uker unna!



Litt nedoverski rakk vi også:)

Fly og hotell i Venezia(Mestre) er bestilt, og hele familien gleder seg til å reise til vårt andre hjemland igjen. Målet for konkurransen er soleklart; sub 10 timer! Det knyttes litt usikkerhet til hvor rask løypa er, men i følge arrangøren er den rask. Løpsdelen er dog proppfull av svinger, noe som vel ikke kjennetegner en utpreget rask maratonløype?




Klart for ny paleochallenge
I morgen braker det løs med en ny 30 dagers paleochallenge, hvor vi igjen vil være ekstremt nøye med hva vi spiser de neste 30 dagene. Men i alle dager! Er ikke jeg nøye nok som det er? Joda, men nå i påsken har vi vært bittelitt sløvere, og blant annet spist diverse retter på kafe og restaurant, uten å vite hva maten inneholdt. Ikke at det er noen krise, men nå er det uansett klart for nye 30 dager hvor absolutt at som fortæres skal være 100% paleo! Jeg gleder meg til å ta fatt!

Kanskje blir ryggen helt bra av det også?

Utsnitt av døra på vakre Uvdal Stavkirke.

Older posts Newer posts