Hoka

Nye sko til årets første maraton
Halvannen uke før Holmestrand maraton gikk jeg til anskaffelse av et par Hoka Clifton. Dette var for meg en radikal endring av skovalg, ettersom jeg har vært, og er, en svoren tilhenger av minimalistiske sko, og også har løpt en god del helt barbeint. Det ble tid til noen ganske få turer med dem før Holmestrand, og jeg var derfor spent på hvordan det skulle gå.

Alltid tunge bein relativt tidlig i maratonløp
Bakgrunnen for at jeg ønsket å prøve Hoka, er at jeg de gangene jeg har løpt maraton tidligere alltid på et ganske tidlig tidspunkt i løpet har blitt usannsynlig tung i beina. Dette gjaldt ikke minst da jeg gjorde min første Ironman-distanse på Elba i fjør høst.

Jeg har lagt merke til at mange langdistanse-triatleter bruker Hoka, og har også lest på bloggen til Triallan at han er blitt en helfrelst bruker av Hoka, faktisk uten å være sponset av dem.

Gode bein nesten til mål
Holmestrand Maraton skulle vise seg å bli en helt ny opplevelse for meg. Jeg hadde ganske gode  bein helt til passerte 32-33km. Det ble selvsagt litt tungt på slutten, men beina var relativt fine helt til mål! Tidligere har jeg også fått en vanvittig gangsperre nærmest rett etter målgang, men også det var mye bedre denne gangen. På toppen av det hele ble det pers med 2 minutter!

Jada, jeg har jo trent bra også da…
Nå er selvsagt ikke dette noe bevis for at Hoka er hele årsaken til forbedringen. Jeg har lagt et meget godt treningsgrunnlag gjennom høst, vinter og vår også. Sannsynligvis har jeg aldri trent mer og bedre, men en medvirkende årsak er nok Hokaene. Det er i hvertfall helt sikkert at for meg er dette gode langdistanse-sko. Jeg kommer nok til å fortsette å løpe mye i minimalistiske sko også, og kanskje litt barbeint, men på maraton og i Ironman-konkurranser er det nok Hoka som gjelder for meg i fremtiden.

PS: Jeg åpnet også relativt fornuftig denne gangen, og det må jo også sies å være en medvirkende årsak til de gode beina mot slutten:)