Ironman 70.3 Haugesund er historie, og jeg rakk heldigvis å få med meg denne siste gangen det ble arrangert. Det skal arrangeres Ironman i Haugesund neste år også, men da som fulldistanse. Det går etter all sannsynlighet uten meg på start, men man vet aldri…

Treningen har ikke gått direkte på skinner denne våren, og det var knyttet en viss spenning til egen form inn mot konkurransen. På tross av lett skrantende treningsgrunnlag siste måneden, følte jeg meg bedre på trening uka før start, og jeg var, som alltid, nøktern optimist!

Som vanlig dro Team Karfjell i samlet tropp mot Haugesund, og det skulle vise seg å være litt av en biltur over Haukelifjell! Hvem kunne ant i disse google maps-tider, at det skulle ta bortimot 8 timer?  For å gjøre en lang historie kort; vi reiser neppe med bil tur-retur Haugesund fra Asker fredag-søndag igjen….

Søndag morgen var det endelig “raceday”, og været var alt annet enn bra! Da er det jammen godt å ha den meget dyktige Ironman-speakeren, som skaper en nærmest magisk stemning på start. Stemningen på en Ironman-start er rett og slett helt fantastisk! i 12 grader, pøsregn og vind begynte jeg faktisk å glede meg vilt til start!

Plutselig var vi igang med svømmingen. Jeg følte at jeg svømte bra, og ble litt skuffa da jeg kom opp og så på klokka. 35 minutter var litt tregere enn jeg hadde håpet på, men helt greit.


Ut på sykkel var det tungt fra første tråkk, og regn og vind gjorde det ikke noe lettere. Slet med tanker om å bryte mot slutten av syklingen, men kom meg gjennom med drøye 34 km/t i snitt. Når alt kommer til alt  må jeg vøre fornøyd med det. Jeg er rett og slett ikke bedre.

Løpingen derimot skulle bli en brukbar opplevelse, på tross av at jeg hadde krampetendenser i starten. Det gikk  bra helt til det var igjen 3 km. Da var det tomt, men kom meg inn på 1.39 på halvmaraton, og 5.02 totalt. Noe som tross alt er pers på 70.3 Det holdt til en 17. plass i klassen, og 170. totalt. Det er faktisk akkurat så god eller dårlig jeg er:)