Fylte femti og møtte lett motgang
I slutten av januar nådde også jeg omsider milepælen 50 år! OK tenkte jeg, da blir det, om ikke annet, lettere å hevde seg i M50.  Ja hvis man i det hele tatt er i stand til å komme til start da…

Jeg rakk å gå et skirenn som gikk alt annet enn bra, før uhellet var ute. På hockeytrening med Frisk Asker U12 hvor jeg var med som hjelpetrener, klarte jeg på mystisk vis å gå i isen på en sånn måte at høyre lårhals brakk. Lite ante jeg da,der jeg satt i boksen i Bærum Ishall og ventet på ambulansen at de neste månedene skulle bli så til de grader formnedbrytene…

Jeg skulle jo bli FAF – fast after fifty!
Jeg hadde jo akkurat hørt på lydboka Fast after fifty av Joe Friel, og gledet meg stort til å hevde meg bra i min aldersklasse i både langrenn og triathlon. Dette kunne jo ikke bli annet enn bra!

Ja om jeg hadde greid å holde meg på beina da. I løpet av noen sekunders uoppmerksomhet ble skjebnen FFF – Femti feit og ferdig – i stedet. Ikke nok med at jeg brakk lårhalsen, men jeg fikk stort sett alle komplikasjoner det var mulig å få! Blodpropper i høyre lunge, lungebetennelse og sykehusinfeksjon førte til at jeg var ut og inn på Bærum Sykehus i ca tre uker, med til dels høy feber i tillegg til beinbruddet.

Ikke nok med at jeg brakk lårhalsen, men jeg fikk stort sett alle komplikasjoner det var mulig å få! Blodpropper i høyre lunge, lungebetennelse og sykehusinfeksjon førte til at jeg var ut og inn på Bærum Sykehus i ca tre uker, med til dels høy feber i tillegg til beinbruddet.

Da jeg omsider begynte å komme meg, var bunnen nådd rent formmessig! “All time low” uten tvil, og når jeg i tillegg må gå på blodfortynnende i mange måneder er det ikke lett å holde seg i form. Blodfortynnende virker som omvendt bloddoping, ettersom det øker antall hvite blodlegemer, mens det er de røde man prøver å få mange av når man trener utholdenhet.

Femti feit og ferdig – FFF?
Hva nå? Skal jeg rett og slett innse at slaget er tapt og årene løpt fra meg? Det er på det rene at jeg nå drøye to måneder etter uhellet fremdeles ikke kan gå skikkelig, og langt mindre løpe!

Treningen nå er rehab, men jeg har selvsagt ikke tenkt å gi opp! Hell i uhell så er jo alle konkurranser utsatt eller avlyst, og mitt hovedmål for triathlonsesongen var EM i Ironman 70.3 i Helsingør i slutten av juni. Hadde det gått som planlagt ville det selvsagt vært umulig for meg å delta, men nå er det utsatt til 6. september, og jeg har satt meg som mål å klare å gjennomføre da. Hadde egentlig et litt hårete mål om å kjøre sub 4.40, men det utgår med høye kneløft, og nytt mål er å komme til mål. Det skal jeg klare.

Så nei; jeg er definitivt ikke FFF, og skal prøve å bli FAF:)

Så heng med på reisen mot FAF! Jeg kommer til å dele tips og tricks på veien. I dag er det 1. mai, og det markerer ikke bare arbeidernes dag, men også start på en ny skisesong. Mitt langsiktige mål nå er Vasaloppet 2021, så jeg feirer dagen med skitur på Hafjell! Dette blir bra!