Tag: Grenaderen 2013

Endelig ekte skiløper!

Finnes det flottere skirenn?
Det sies at man ikke er ekte skiløper før man har fullført Grenaderen, og nå kan jeg omsider kalle meg skiløper. Jeg kunne nok ikke valgt så mange bedre dager å debutere i det som sies å være verdens hardeste turrenn. Akkurat det at Grenaderen er så mye hardere enn f. eks. Vasaloppet som også er 90km, er jeg ikke helt overbevist om. Jeg har noen Vasalopp på samvittigheten, og har også gått Troll Skimaraton (95km). Vasan har færre høydemetere, men det betyr jo også at det ikke er så mange utforkjøringer å hvile i. Det er jo ofte sånn at enhver motbakke har en nedoverbakke i andre enden. I Grenaderen er det akkurat sånn. Ja, det er mye oppover, men det er jammen mange steder å sitte i hockey og hvile også. Om ikke Grenaderen nødvendigvis er verdens hardeste renn, så er det i hvertfall et av de flotteste! Makan til variert og morsom løype! Den har alt! Lange diagonalgang-bakker, bratte fiskebeinsbakker, flate myrer å stake på, og ikke minst har den teknisk krevende utforkjøringer. Den varierte løypa krever sin skiløper, og derfor er det at man kan kalle seg skiløper etter målgang her:)

Bakgrunn
Fra Grenaderen.com:

GRENADERLØPET er et minneløp som har sin bakgrunn i vår historie fra svenskekongen Karl XIIs angrep på Norge. Grenaderløpet skal minne deltakerne om den prestasjonen en ukjent skiløper utførte, da han den 27. mars 1716 gikk på ski fra Hakedal Verk til Gjellebekk Skanse i Lier. Han brakte med seg budskapet fra forpakteren på Hakedal Verk, Søren Løchstør, til den norske øverstkommanderende, General Lutzow, «om at ca. 1000 svenske dragoner var på vei mot Drammen med den hensikt å omringe skansen ved Gjellebekk og angripe de norske troppene i ryggen».
Hans budskap tilhører i dag historien, men den fremragende prestasjon som den ukjente skiløper den gang gjennomførte, med en innsatsvilje og en utholdenhet som for alltid kan stå som eksempel, fortjener å bli minnet om.

Herlig atmosfære på start
Det er på det rene at det å stå opp 03.45 ikke akkurat er behagelig, men til alt overmål våknet jeg to minutter før klokken ringte og var lysvåken. 04.45 var nabo Jostein og jeg på plass på bussen ved Asker Kirke. I motsetning til eksempelvis Birken, hersket en rolig og fin stemning både på bussen til Hakadal, og i startområdet. Det var rekorddeltagelse med over 700 påmeldte! På meg virket det som om alle 700 hadde det fint på start:)

Gode forhold
Vi var heldige og hadde gode forhold og akkurat passe temperetur. Jeg var litt engstelig for om det skulle bli mildt utover dagen, men det var helt uproblematisk. Det var rikelig med snø i hele løypa, og på vår ferd gjennom Nordmarka, Krokskogen og Vestmarka var forholdene upaklagelige. Alt lå til rette for en flott dag på ski!

Takk til Milslukern for superprepp!
Preppingen var for anledningen overlatt Milslukern, og på tross av relativt stiv pris, må jeg si at det var det virkelig verdt! På start var jeg sikker på at de 10 lagene med festevoks skulle ha ødelagt all glid, men jeg hadde fantomski! I løpet av hele dagen så jeg ingen med bedre glid enn meg! Kan si med en gang at dette ikke var siste gang Milslukern prepper mine ski! Jeg har tidligere gått på prepp fra “alle” som kaller seg langrennsbutikker, men jeg har aldri vært i nærheten av å ha så gode ski! Og Nei, jeg er ikke Milslukern Ambassadør!

Prestasjon langt over forventet
Ettersom treningsmengden er under halvparten av hva den normalt er, hadde jeg overhodet ingen ambisjoner om å gå fort. Når det nærmet seg start tenkte jeg likevel at det kunne være greit å legge opp til å gå sub 6 timer. Som tenkt, så gjort. Åpnet veldig forsiktig, og følte at det gikk i sneglefart de første milene. Klarte heldigvis å forholde meg rolig og gikk på relativt lav puls hele veien. Passerte halvveis på 2.55 og begynte å håpe på  å gå under 6 timer… Kroppen var i grunnen ganske fin til ca. 6 mil, og jeg hadde faktisk en fin tur i neste 70 km. De siste 20 km var derimot ganske så vonde. Over Haveråsen var det slutt på alt som het skiteknikk, men i staking på flatene klarte jeg heldigvis å holde trykket oppe. Jeg tenkte som Jonas Colting: “Nå gjelder det att bite i hop och njuta av lidande!” Fikk stavret meg i mål på 5.45. Tiden er jeg meget fornøyd med, men ble litt skuffet over å “bare” bli nummer 25 i klassen. Tiden hadde holdt til en 7. plass i 31-35, men 40-årsklassen viste seg å være relativt tøff! Hvorvidt det skyldes at det er mange som har 40 årskrise, eller at man trenger noen år på baken for å prestere i Grenaderen skal være usagt, men faktum er at 41-45 var den hardeste klassen!

Fullstendige resultater

Jeg kommer garantert til å gå flere Grenader-løp, sannsynligvis er jeg tilbake allerede neste år:)

PS: Dette var selve eksamen for Paleo-kosthold i fothold til utholdenhetsidrett, og den besto jeg med glans! Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg:

Rett etter Sollihøgda ble mange skremt av en isbjørn!

 

Expedition Grenaderen 2013

Grenaderen neste, tross manglende grunnlag
Selv om treningsgrunnlaget svinner for hver dag som går, er jeg klarert for start i året Grenaderløp. Hvor lurt det er å stille i det sagnomsuste rennet uten så mye som et snev av form er usikkert, men jeg tar sjansen på å glede meg til en fin tur likevel. Det sies at man ikke er skiløper før man har fullført Grenaderen. Jeg er mao ikke skiløper, og det akter jeg å gjøre noe med på lørdag. Jeg fikk heldigvis gått en fem-milstur på lørdag før forkjølelesen tok overhånd. Dette var sesongens desidert lengste skitur til nå,  så jeg er godt forspent med langturer….

Skiprepp er overlatt til Milslukern
Etter å ha bommet tildels grovt med ski i de to rennene jeg har gått i år( les: ikke preppet ski i det hele tatt), var det en enkel avgjørelse å svinge innom Milslukern og levere skiene der, for å sikre at det i hvertfall blir gjort noe med dem før lørdag. Det er jo også greit å vite hvem som skal ha skylda dersom det går dårlig:)

Tung kropp
I skrivende stund kjennes kroppen tung ut, og den timen jeg har vært ute på ski i dag var ikke av det lette slaget. Jeg regner derfor med at alt snur til helgen og at de 9 milene går som en lek. Det er i hvertfall sånn det pleier å være:)

Løypeprofilen sier egentlig alt om hvor lett dette rennet er. Dette må jo bli moro og en dans på roser!