Klart for comeback
En lang konkurransevegring går mot slutten, og det er en rennsugen, men tildels utrent skiløper som gru-gleder seg til lørdagens Vestmarkrunde. Sist gang undertegnede var i aksjon i konkurranse var faktisk Trondheim – Oslo i juni 2012! Vestmarkrunden vil mao være det reneste comeback.

Første eksamen for steinalderkosten
Det er nå ca to og en halv måned siden korn, melk, poteter og svin forsvant ut av våre liv, og det er på tide å teste det ut i skirenn. Det som imidlertid er litt uheldig er at treningsgrunnlaget ikke har vært dårligere på ti år. På den annen side har jeg jo en god unnskyldning dersom det mot alle odds skulle gå i dass. Moralen er: Går det bra er det kostholdet, og går det dårlig er det treningsgrunnlaget…

Her er rapporten fra fjorårets Vestmarkrunde, tør jeg håpe på en like god opplevelse i år?

Vestmarkrunden ble en hyggelig affære, ettersom formen kom snikende utover i rennet. Følte meg litt slapp på start, og gikk, til meg å være, realtivt rolig ut. Det hele startet med en langbakke opp Grønlandsveien, hvor det var fort gjort å gå på en smell. Merkelig nok greide undertegnede å holde seg sånn nogenlunde i skinnet, og kom seg til toppen i fin-fin form! Hefra gjaldt det å holde trykket på flater og utforkjøringer uten å bli for snill mot seg selv.

Var heldig og gikk sammen med en kar som gikk i klassen under, og vi byttet på å dra. Når sant skal sies var det nok han som dro mest, men jeg tok et langt magadrag siste 4-5 km, og vant også spurten!

Fornøyd med løpet
Endte til slutt på 4. plass i klassen, og sier meg storveis fornøyd med det!
Akkurat som Bærum Skiklubb lovet på forhånd, ble det en relativt rask 20 km. tiden min ble 58.26.
Løypa var fin og bra preparert.

Bading i fjorden 
Etter rennet gikk turen ned til båthavna for januarbad. Vannet holdt ca. 1 grad, og var relativt forfriskende!
Årets nyttårsforsett er å bade i alle årets måneder.
Det var faktisk helt greit å bade, og vi er skjønt enige om at vi gleder oss til februarbadet….

Pia gjør sitt januarbad